miskunn

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

miskunn m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. nåde, barmhjertighet
  2. (bibelsk) Guds nåde
    • Han alene gjør store under, evig varer hans miskunn! 
      – Salmenes bok 136:4

Etymologi[rediger]

Fra norrønt misskunn («det å ikke beskylde en for noe», «tilgi»).

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning ({{{reg}}})
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei miskunn miskunna miskunner miskunnene (nynorsk)
en miskunn miskunnen miskunner miskunnene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]



Islandsk[rediger]

Substantiv[rediger]

miskunn f

  1. (bibelsk) miskunn