monarki
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Etymologi
Fra gresk μοναρχία (monarkhia) «enevelde».
[rediger] Substantiv
monarki n
- Styreform der en monark er statsoverhode (keiser, konge, dronning).
- Land med monarki
- Norge er et monarki.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et/eit monarki | monarkiet | monarki | monarkia | (bokmål/nynorsk) |
| et monarki | monarkiet | monarkier | monarkiene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Oversettelser
Oversettelser