monopol
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
 |
Wikipedia på bokmål: monopol og Wikipedia på nynorsk: monopol – leksikonoppføringer |
[rediger] Substantiv
monopol n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Markedsform hvor kun én bedrift eller person selger et produkt eller en tjeneste, uten konkurranse fra andre.
[rediger] Etymologi
Fra gammelgresk μόνος (monos, «en») + πωλέω (pōleō, «jeg tilbyr, selger»).
[rediger] Uttale
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et monopol | monopolet | monopoler | monopolene | (Bokmål/Riksmål) |
| et monopol | monopolet | monopol | monopola | (Bokmål) |
| eit monopol | monopolet | monopol | monopola | (Nynorsk) |
| monopoli | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
