mor

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

mor m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (familie) kvinne som har barn (sett i forhold til barnet)
  2. opphav
    Den som sier disse ord, hun er fisens rette mor!

Andre former[rediger]

(eldre) moder

Etymologi[rediger]

Fra norrønt móðir

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Se også[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei mor mora mødrer mødrene (bokmål/nynorsk)
mor moren mødre mødrene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

mor m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (foreldet) maurer, neger
  2. (demonym) medlem av folkegruppe med arabiske berbere i Nordvest-Afrika

Etymologi[rediger]

Fra latin Maurus («maurer»), via tysk, fra italiensk og spansk

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein mor moren morar morane (nynorsk)
en mor moren morer morene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]



Usbekisk[rediger]

Substantiv[rediger]

mor

  1. (dialektalt) slange

Etymologi[rediger]

Fra persisk مار (mâr)

Grammatikk[rediger]

entall flertall
nominativ mor morlar
genitiv morning morlarning
dativ morga morlarga
akkusativ morni morlarni
lokativ morda morlarda
ablativ mordan morlardan

Synonymer[rediger]

Uttale[rediger]

IPA: [mɒr]