mor

Norsk

Substantiv

mor m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. (familie) kvinne som har barn (sett i forhold til barnet)
2. kvinne som styrer husholdning
3. opphav

Andre former

(eldre )moder

Grammatikk

Bøying (uregelrett substantiv hokjønn)
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
ei mor	mora	mødrer	mødrene	bokmål/nynorsk
	mori			nynorsk sideform
en mor	moren	mødre	mødrene	bokmål/riksmål
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Etymologi

Fra norrønt móðir

Synonymer

• mamma

Se også

• far

Oversettelser

kvinne som har barn

armensk: մայր hy(hy) (mayr) dansk: moder da(da) c, mor da(da) c engelsk: mother en(en) fransk: mère fr(fr) f gresk: μητέρα el(el) (mitéra) f islandsk: móðir is(is) f italiensk: madre it(it) f litauisk: motė lt(lt) f

polsk: matka pl(pl) f portugisisk: mãe pt(pt) f russisk: мать ru(ru), мама ru(ru) spansk: madre es(es) f svensk: moder sv(sv) c, mor sv(sv) c tsjekkisk: matka cs(cs) f tysk: Mutter de(de) f ungarsk: anya hu(hu)

Substantiv 2

mor m

1. (foreldet) maurer, neger
2. medlem av folkegruppe med arabiske berbere i Nordvest-Afrika

Etymologi

Fra latin Maurus «maurer», gjennom tysk

Oversettelser

medlem av folkegruppe

svensk: mor sv(sv) c