motstander

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

motstander m (bokmål), c (riksmål)

  1. konkurrent, en som yter motstand
  2. fiende

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

mot + -stander

Synonymer[rediger]

(idrett) konkurrent, opponent
(krigføring, slåssing) uvenn, fiende

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
motstander motstanderen motstandere motstanderne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]