munk

Norsk

Wikipedia på bokmål: munk og Wikipedia på nynorsk: munk – leksikonoppføringer

Substantiv

munk

1. mannlig medlem av klosterorden; mann som har avgitt et løfte om å vie sitt liv til sin religion innenfor spesielle rammer

Se også

• nonne

Grammatikk

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein munk	munken	munkar	munkane	(Nynorsk)
en munk	munken	munker	munkene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

• engelsk: monk en(en)
• esperanto: monaĥo eo(eo)
• interlingua: monacho ia(ia)
• kurdisk: abon ku(ku)