musikk

Norsk

Substantiv

musikk m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. toner og rytme satt sammen i bestemte rekkefølger

Etymologi

Fra latin mūsica («musikk»), fra gammelgresk μουσική («musikk») (τέχνη) musik, musike, "musenes (kunst)".

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
musikk	musikken	Telles ikke		(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Beslektede ord

• musiker, musikalsk, musikal

Avledede ord

Sammensetninger

• musikkalbum
• musikkinstrument
• musikkorps
• musikklærer

• musikkpedagog
• musikkprodusent
• musikksjanger
• musikkspill / musikkspell / musikkspel

• musikkstykke
• musikktime
• musikkteori
• musikkvideo

Oversettelser

Oversettelser

afrikaans: musiek af(af) engelsk: music en(en) gresk: μουσική el(el) f fransk: musique fr(fr) f

russisk: музыка ru(ru) f spansk: música es(es) f spansk: Musikik es(es) f