nåde

Fra Wiktionary
Se også: nade og nadé

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

nåde m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (utellelig) hjelp; tilgivelse
  2. velvilje
    • “Men den boken jeg har lest det i,” sa keiseren, “er sendt meg fra den stormektige keiseren av Japan, så det kan ikke være løgn! Jeg vil høre nattergalen, den skal være her i kveld, den har min aller høyeste nåde, og kommer den ikke, skal hele hoffet dunkes på magen etter at det har spist kveldsmat.” 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein nåde nåden nådar nådane (nynorsk)
nåde nåden nåder nådene (bokmål/riksmål)
nåde nåden Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Flertall sjelden brukt, men aktuelt f.eks. i tiltale ("Deres Nåder").

Avledete ord[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]