nabo

Norsk

Substantiv

nabo m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. en som bor i nærheten, eller i samme veg, med eiendom like inntil den man omtaler
2. en som du bare ser hvis du forlater huset

Grammatikk

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein nabo	naboen	naboar	naboane	(Nynorsk)
en nabo	naboen	naboer	naboene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Person som bor like i nærheten

dansk: nabo da(da) c engelsk: neighbour en(en) fransk: voisin fr(fr) m, voisine fr(fr) f

nordsamisk: ránnjá se(se) portugisisk: vizinho pt(pt)

Dansk

Substantiv

nabo c

1. nabo