natur
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
natur m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Hvordan landskap, plante- og dyreliv er.
- Egenskap, betegnende; hvordan noe er, person eller sak.
- Det ligger i menneskets natur å søke det å skaffe seg noe selv.
- Det ligger i sakens natur at vi må behandle dette konfidesielt.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein natur | naturen | naturar | naturane | (Nynorsk) |
| en natur | naturen | naturer | naturene | (Bokmål/Riksmål) |
| natur | naturen | Telles ikke | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
