natur

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

natur m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Hvordan landskap, plante- og dyreliv er.
  2. Egenskap, betegnende; hvordan noe er, person eller sak.
    Det ligger i menneskets natur å søke det å skaffe seg noe selv.
    Det ligger i sakens natur at vi må behandle dette konfidesielt.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein natur naturen naturar naturane (Nynorsk)
en natur naturen naturer naturene (Bokmål/Riksmål)
(ein/en) natur naturen Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

mentalitet

Avledede ord[rediger]

Oversettelser