naut
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
naut n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- fe, først og fremst storfe som ku, men også fjørfe som høns.
- (nedsettende) person med sterkt begrensede mentale evner.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
naut | nautet | naut | nautene | (bokmål/riksmål) |
naut | nautet | naut | nauta | (bokmål) |
eit naut | nautet | naut | nauta | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer[rediger]
Verb[rediger]
naut (nynorsk)
- bøyningsform av nyte