neve

Norsk

Substantiv

neve m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. en knyttet (eller i hvert fall bøyd) hånd
2. det som kan rommes i [1]

   Han forsynte seg med en neve peanøtter.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein neve	neven	nevar	nevane	(Nynorsk)
en neve	neven	never	nevene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonymer

• en åpen hånd
• en utstrakt hånd

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: fist en(en)

tysk: Faust de(de) f

Portugisisk

Verb

neve

• Første person entall konjunktiv presens av nevar.
• Tredje person entall konjunktiv presens av nevar.
• Tredje person entall imperativ av nevar.