nonsens
Norsk[rediger]
Etymologi[rediger]
Fra engelsk nonsense, av non- («ikke») og latin sensus («fornuft»).
Substantiv[rediger]
nonsens n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tøv, vrøvl, vås, intetsigende informasjon
Uttale[rediger]
(Nord-Trøndelag) IPA: ['non.sɛns]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (eit/et) nonsens | nonsenset | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||