nordmann

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

nordmann m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (demonym) person med norsk statsborgarskap
  2. person med norsk opphav
  3. (historisk) person nordafrå

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein nordmann nordmannen nordmenn nordmennane (Nynorsk)
en nordmann nordmannen nordmenn nordmennene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Døme[rediger]

  • Ein pakistanar kan vel òg vera nordmann. (1)
  • Nels og Ole var to nordmenn fra Dakota. (2)
  • Ingen av nordmennene er med i toppen.

Sitat[rediger]

  • «Mellom bakkar og berg utmed havet / Heve nordmannen fenge sin heim»
Ivar Aasen. Nordmannen.

Faste uttrykk[rediger]

  • Ola nordmann

Andre språk[rediger]

Etymologi[rediger]

Nærskylde ord[rediger]

normanner, nordbu, nordboer