nordmann
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
nordmann m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- (demonym) person med norsk statsborgarskap
- person med norsk opphav
- (historisk) person nordafrå
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (uregelrett) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein nordmann | nordmannen | nordmenn | nordmennane | (Nynorsk) |
| en nordmann | nordmannen | nordmenn | nordmennene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Døme [rediger]
- Ein pakistanar kan vel òg vera nordmann. (1)
- Nels og Ole var to nordmenn fra Dakota. (2)
- Ingen av nordmennene er med i toppen.
Sitat [rediger]
- «Mellom bakkar og berg utmed havet / Heve nordmannen fenge sin heim»
- Ivar Aasen. Nordmannen.
Faste uttrykk [rediger]
- Ola nordmann
Andre språk [rediger]
Oversettelser
