norsk
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
norsk m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- språk som snakkes i Norge
- Snakker du norsk?
- Norsken hennes er veldig god.
- skolefag
- Han får gode karakterer i norsk.
[rediger] Bøyning
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| norsk | norsken | Telles ikke | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) | |
[rediger] Oversettelser
Språk
|
|
[rediger] Etymologi
Dannet av adjektivet norsk (se under).
[rediger] Beslekta ord
- norsk (adjektiv)
[rediger] Adjektiv
norsk (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- fra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk
- norsk litteratur
[rediger] Bøying
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| norsk | norsk | norsk | norske | norske | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) |
[rediger] Faste uttrykk
- på godt norsk
[rediger] Oversettelser
fra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk
|
|
[rediger] Etymologi
Avledet av det mellomnorske nornskr, som igjen er avledet av ordet norrøn og suffiksen -sk, som danner adjektiv av substantiv.
[rediger] Dansk
| dansk Wikipedia: norsk – leksikonoppføring |
[rediger] Etymologi
[rediger] Adjektiv
norsk
[rediger] Substantiv
norsk
[rediger] Svensk
[rediger] Etymologi
[rediger] Adjektiv
norsk