norsk

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

norsk m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. språk som snakkes i Norge
    Snakker du norsk?
    Norsken hennes er veldig god.
  2. skolefag
    Han får gode karakterer i norsk.

[rediger] Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
norsk norsken Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

[rediger] Oversettelser

[rediger] Etymologi

Dannet av adjektivet norsk (se under).

[rediger] Beslekta ord

  • norsk (adjektiv)

[rediger] Adjektiv

norsk (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. fra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk
    norsk litteratur

[rediger] Bøying

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
norsk norsk norsk norske norske (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)


[rediger] Faste uttrykk

  • på godt norsk

[rediger] Oversettelser

[rediger] Etymologi

Avledet av det mellomnorske nornskr, som igjen er avledet av ordet norrøn og suffiksen -sk, som danner adjektiv av substantiv.

[rediger] Dansk

Commons dansk Wikipedia: norsk – leksikonoppføring

Wikipedia da

[rediger] Etymologi

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.
Note: «da»

[rediger] Adjektiv

norsk

  1. norsk

[rediger] Substantiv

norsk

  1. (språk) norsk

[rediger] Svensk

[rediger] Etymologi

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.
Note: «sv»

[rediger] Adjektiv

norsk

  1. norsk
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Verktøy
På andre språk