norsk

Fra Wiktionary

Innhold 1 Norsk 1.1 Substantiv 1.1.1 Bøying 1.1.2 Faste uttrykk 1.1.3 Oversettelser 1.1.4 Etymologi 1.1.5 Beslekta ord 1.2 Adjektiv 1.2.1 Bøying 1.2.2 Oversettelser 1.2.3 Etymologi 2 Dansk 2.1 Etymologi 2.2 Substantiv

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

norsk m

1. språk som snakkes i Norge

   Snakker du norsk?

2. skolefag

   Han får gode karakterer i norsk.

[rediger] Bøying

norsk - norsken

[rediger] Faste uttrykk

• på godt norsk

[rediger] Oversettelser

[rediger] Etymologi

Dannet av adjektivet norsk (se under).

[rediger] Beslekta ord

• norsk (adjektiv)

[rediger] Adjektiv

norsk

1. fra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk

   norsk litteratur

[rediger] Bøying

norsk - den norske - flere norske - de norske

[rediger] Oversettelser

[rediger] Etymologi

Avledet av det mellomnorske nornskr, som igjen er avledet av ordet norrøn og suffiksen -sk, som danner adjektiv av substantiv.

[rediger] Dansk

dansk Wikipedia: norsk – leksikonoppføring

Wikipedia ^da

[rediger] Etymologi

[rediger] Substantiv

norsk

1. (språk) norsk