nybegynner

Substantiv

nybegynner m (Bokmål), c (Riksmål)

1. noen som akkurat har begynt med noe

Substantiv

ny +‎ begynner

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en nybegynner	nybegynneren	nybegynnere	nybegynnerne	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• begynner

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: beginner en(en)

svensk: nybörjare sv(sv) c tysk: Anfänger de(de) m