nytte

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

nytte m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. at noe gir en fordel
  2. ta i bruk, få bruk for

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei nytte nytta nytter nyttene (bokmål/nynorsk)
nytte nytten nytter nyttene (bokmål/riksmål)
ein nytte nytten nyttar nyttane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

nytte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å nytte, nytta nyttar nytta har nytta nytt, nytte, nytta nyttande nyttast (nynorsk)


å nytte nytter nytta har nytta nytt nyttende nyttes (bokmål)


å nytte nytter nyttet har nyttet nytt nyttende nyttes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]