nytte
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
nytte m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- at noe gir en fordel
- ta i bruk, få bruk for
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei nytte | nytta | nytter | nyttene | (bokmål/nynorsk) |
nytte | nytten | nytter | nyttene | (bokmål/riksmål) |
ein nytte | nytten | nyttar | nyttane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Avledede termer[rediger]
Oversettelser[rediger]
Verb[rediger]
nytte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å nytte, nytta | nyttar | nytta | har nytta | nytt, nytte, nytta | nyttande | nyttast | (nynorsk)
|
å nytte | nytter | nytta | har nytta | nytt | nyttende | nyttes | (bokmål)
|
å nytte | nytter | nyttet | har nyttet | nytt | nyttende | nyttes | (bokmål/riksmål) |