objekt
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
objekt n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- (dagligdags) ting, gjenstand; et fysisk legeme
- (grammatikk) Setningselement; noe eller noen som er involvert i subjektets utførelse av verbet.
- I tysk grammatikk skiller man ofte mellom direkte og indirekte objekt, en forskjell man stort sett ikke merker i norsk.
- Innen programmering, en instans av en klasse eller en struktur.
[rediger] Etymologi
Fra latin, av objicere («kaste», «sette noe foran en»)
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et objekt | objektet | objekter | objektene | (Bokmål/Riksmål) |
| et objekt | objektet | objekt | objekta | (Bokmål) |
| eit objekt | objektet | objekt | objekta | (Nynorsk) |
| objekti | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
