objekt

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

objekt n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (dagligdags) ting, gjenstand; et fysisk legeme
  2. (grammatikk) Setningselement; noe eller noen som er involvert i subjektets utførelse av verbet.
    I tysk grammatikk skiller man ofte mellom direkte og indirekte objekt, en forskjell man stort sett ikke merker i norsk.
  3. Innen programmering, en instans av en klasse eller en struktur.

Etymologi[rediger]

Fra latin, av objicere («kaste», «sette noe foran en»)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et objekt objektet objekter objektene (Bokmål/Riksmål)
et objekt objektet objekt objekta (Bokmål)
eit objekt objektet objekt objekta (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]