omgrep
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
omgrep n (Bokmål), n (Nynorsk)
- Ei eining ein kan tenke noko om. Noko som lar seg navngje. Ei klart definert førestelling.
- Du må skilje ordet frå omgrepet.
- Kva for omgrep nyttar vi oss av?
Ordsoge [rediger]
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et omgrep | omgrepet | omgrep | omgrepene | (Bokmål) |
| et omgrep | omgrepet | omgrep | omgrepa | (Bokmål) |
| eit omgrep | omgrepet | omgrep | omgrepa | (Nynorsk) |
| omgrepi | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Omsetjingar [rediger]
Synonym [rediger]
- begrep (bokmål)
- idé, forestilling
