oppmerksomhet

Norsk (bokmål)

Substantiv

oppmerksomhet m

1. Egenskapen å være oppmerksom.
2. Resultatet av å være oppmerksom.

Andre former

• merksemd (Nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en oppmerksomhet	oppmerksomheten	oppmerksomheter	oppmerksomhetene	(Bokmål/Riksmål)
ei oppmerksomhet	oppmerksomheta	oppmerksomheter	oppmerksomhetene	(Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi

Fra oppmerksom + -het.

Antonymer

• uoppmerksomhet

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: attentiveness en(en) svensk: uppmärksamhet sv(sv)

tysk: Aufmerksamkeit de(de) f