ordinær

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

ordinær (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. etter vanleg sed og orden
    Ein vaksen familiemedlem betalar ordinær vaksen takst.
  2. noko som ikkje utmerkar seg, noko måteleg
    Plata består av ordinære låter.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
ordinær ordinær ordinært ordinære ordinære (bokmål/riksmål/nynorsk)

Etymologi[rediger]

Frå latin ordinarius av ordo («orden»).

Relaterte termer[rediger]

ordinere, orden, ordne

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]