pålegg
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
pålegg n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- mat å legge på brødskiver, gjerne for å få mer smak enn smaken av brød når man spiser
- tillegg
- noe man plir pålagt; påbud
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| pålegg | pålegget | pålegg | påleggene | (bokmål/riksmål) |
| pålegg | pålegget | pålegg | pålegga | (bokmål) |
| eit pålegg | pålegget | pålegg | pålegga | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Hyponymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
mat til å legge på brødskiver