pære

Norsk

Substantiv

Pærer (1)

pære m / f

1. Frukt av pæretreet
2. Noe som har form som en pære, f.eks. lyspære.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei pære	pæra	pærer	pærene	(Bokmål/Nynorsk)
ei pæra	pæra	pæror	pærone	(Nynorsk sideform)
en pære	pæren	pærer	pærene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Frukt

engelsk: pear en(en) fransk: poire fr(fr) f

spansk: pera es(es) f