pakke

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

pakke m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Gjenstand innpakka i papir el. for å bli gitt bort, gjerne som overraskelse; gave, presang.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei pakke pakka pakker pakkene (Bokmål/Nynorsk)
en pakke pakken pakker pakkene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb[rediger]

pakke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Samle gjenstander og omgi de med papir, legge de ned i en eske eller lignende.
    1. Samle gjenstander til en presang, en gave, gjøre klar en slik pakke.
    2. Samle gjenstander i en boks for lagring eller transport.
    3. Samle gjenstander man skal ha med seg på en tur eller reise i en koffert, bag, ryggsekk el.

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å pakke pakkar pakka har pakka  pakke / pakka / pakk pakkande (Nynorsk)
å pakke pakker pakka har pakka  pakk pakkende (Bokmål)
å pakke pakker pakket har pakket  pakk pakkende (Bokmål/Riksmål)