pakke

Norsk

Substantiv

pakke m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Gjenstand innpakka i papir el. for å bli gitt bort, gjerne som overraskelse; gave, presang.

Grammatikk

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
ei pakk	pakka	pakker	pakkene	(Bokmål/Nynorsk)
	pakki			(Nynorsk sideform)
en pakk	pakken	pakker	pakkene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Verb

pakke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Samle gjenstander og omgi de med papir, legge de ned i en eske eller lignende.
   1. Samle gjenstander til en presang, en gave, gjøre klar en slik pakke.
   2. Samle gjenstander i en boks for lagring eller transport.
   3. Samle gjenstander man skal ha med seg på en tur eller reise i en koffert, bag, ryggsekk el.

Etymologi

Fra nedertysk

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å pakke	pakkar	pakka	har pakka	pakke / pakka / pakk	pakkande	(Nynorsk)
å pakke	pakker	pakka	har pakka	pakk	pakkende	(Bokmål)
å pakke	pakker	pakket	har pakket	pakk	pakkende	(Bokmål/Riksmål)