paradigme
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
paradigme n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- vitenskapelig tankesett: forskningsmetoder, resultater og emner som danner et mønster for annet vitenskapelig arbeid
- Kopernikus lanserte et helt nytt paradigme innen astronomien.
- (språkvitenskap) bøyningsmønster
- Vinner og taper følger samme paradigme.
- (språkvitenskap) en mengde ord med et felles ledd
- Ungeskrik og skrikhals er del av samme paradigme.
Andre former[rediger]
- paradigma (bokmål/nynorsk)
Etymologi[rediger]
Fra latin paradigma, fra gammelgresk παράδειγμα (parádeigma, «mønster»).
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| paradigme | paradigmet | paradigmer | paradigmene | (bokmål/riksmål) |
| paradigme | paradigmet | paradigmer | paradigma | (bokmål) |
| eit paradigme | paradigmet | paradigme | paradigma | (nynorsk) |
| paradigma | paradigmaet | paradigma | paradigmaene | (bokmål/riksmål) |
| paradigma | paradigmaet | paradigmaer | paradigmaene | (bokmål/riksmål) |
| eit paradigma | paradigmaet | paradigma | paradigmaa | (nynorsk) |
| eit paradigma | paradigmaet | paradigma | paradigmaa | (nynorsk) |
| paradigma | (nynorsk) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser[rediger]
- «paradigme» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «paradigme» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.