paradoks
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
paradoks n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- ei utsegn som motseier seg sjølv, noko som tilsynelatande ikkje er mogleg eller som strir mot sunn fornuft
- Det er et paradoks at Bærum, med borgerlig flertall, bare har konkurranseutsatt et sykehjem i kommunen.
- Paradokset er at når me reiser ut, så føler me at me ikkje kjem heilt heim igjen.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et paradoks | paradokset | paradokser | paradoksene | (Bokmål/Riksmål) |
| et paradoks | paradokset | paradoks | paradoksa | (Bokmål) |
| eit paradoks | paradokset | paradoks | paradoksa | (Nynorsk) |
| paradoksi | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Omsetjingar
[rediger] Synonym
sjølvmotseiing, selvmotsigelse
