parallell

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

parallell (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (geometri) Om to eller flere linjer, overflater eller lignende: At avstanden mellom dem er lik ved alle punkter.
    To vektorer regnes som parallelle hvis og bare hvis det finnes et tall som kan ganges med den ene vektoren slik at man får den andre.
  2. Som foregår på samme tid.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
parallell parallell parallelt parallelle parallelle (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Avledede ord[rediger]

Se også[rediger]

Adverb[rediger]

parallell (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Parallelt med noe, i forhold til noe.
    Jernbanen gikk parallelt med veien.

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

parallell m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (geometri) Rett linje eller plan som går parallelt med en annen linje eller et annet plan.
    Hvis du trekker opp parallellen, ser du at toppvinklene blir de samme.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein parallell parallellen parallellar parallellane (Nynorsk)
en parallell parallellen paralleller parallellene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]