parallell
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
parallell (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (geometri) Om to eller flere linjer, overflater eller lignende: At avstanden mellom dem er lik ved alle punkter.
- To vektorer regnes som parallelle hvis og bare hvis det finnes et tall som kan ganges med den ene vektoren slik at man får den andre.
- Som foregår på samme tid.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
parallell | parallell | parallelt | parallelle | parallelle | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Oversettelser[rediger]
Geometrisk, to linjer eller plan som har lik avstand i alle punkter
Som foregår på samme tid.
|
Avledede termer[rediger]
Se også[rediger]
Adverb[rediger]
parallell (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Parallelt med noe, i forhold til noe.
- Jernbanen gikk parallelt med veien.
Oversettelser[rediger]
Parallelt med noe
|
Substantiv[rediger]
parallell m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (geometri) Rett linje eller plan som går parallelt med en annen linje eller et annet plan.
- Hvis du trekker opp parallellen, ser du at toppvinklene blir de samme.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein parallell | parallellen | parallellar | parallellane | (nynorsk) |
en parallell | parallellen | paralleller | parallellene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |