parallell
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Adjektiv [rediger]
parallell (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- (geometri) Om to eller flere linjer, overflater eller lignende: At avstanden mellom dem er lik ved alle punkter.
- To vektorer regnes som parallelle hvis og bare hvis det finnes et tall som kan ganges med den ene vektoren slik at man får den andre.
- Som foregår på samme tid.
Grammatikk [rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| parallell | parallell | parallelt | parallelle | parallelle | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) |
Oversettelser [rediger]
Geometrisk, to linjer eller plan som har lik avstand i alle punkter
Avledede ord [rediger]
Se også [rediger]
Adverb [rediger]
parallell (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Parallelt med noe, i forhold til noe.
- Jernbanen gikk parallelt med veien.
Oversettelser [rediger]
Substantiv [rediger]
parallell m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- (geometri) Rett linje eller plan som går parallelt med en annen linje eller et annet plan.
- Hvis du trekker opp parallellen, ser du at toppvinklene blir de samme.
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein parallell | parallellen | parallellar | parallellane | (Nynorsk) |
| en parallell | parallellen | paralleller | parallellene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
