parkere

Norsk

Verb

parkere (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. å stoppe eller sette fra seg bil eller noe annet et sted

   Du kan parkere utenfor butikken.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å parkere, parkera	parkerer	parkerte	har parkert	parker, parkere, parkera	parkerande	parkerast	(nynorsk)
å parkere	parkerer	parkerte	har parkert	parker	parkerende	parkeres	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

å stoppe eller sette fra seg noe

engelsk: park en(en) svensk: parkera sv(sv)

tysk: parken de(de), parkieren de(de)

Esperanto

Adverb

parkere

1. utenat