pensum
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
pensum n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Tilmålte stykker lærestoff som skal leses eller gjennomgås i en gitt periode eller før en test.
- Pensum til prøva er kapittel 6, 7 og 9.
[rediger] Etymologi
Fra latin pendere («veie, avveie»).
[rediger] Uttale
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett intetkjønn/uregelrett) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et pensum | pensumet | pensumer | pensumene | (Bokmål) |
| et pensum | pensumet | pensumer | pensuma | (Bokmål) |
| pensa | pensaene | (Bokmål/Riksmål) | ||
| eit pensum | pensumet | pensum | pensuma | (Nynorsk) |
| pensumi | (Nynorsk sideform) | |||
| pensa | pensaa | (Nynorsk) | ||
| pensai | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
