perfekt

Norsk

Adjektiv

perfekt (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. uten feil; fullkommen

   Det der var helt perfekt utført!

2. som er helt i henhold til sin definisjon

   En perfekt sirkel.

Etymologi

Fra gammelfransk parfit (moderne: parfait), fra latin perfectus, perfektum passiv partisipp av perficere («slutte», «avslutte», «fullende»), fra per- («gjennom») + facere («gjøre», «lage»).

Synonymer

• (uten feil) feilfri, fullkommen, lytefri
  
• (i henhold til sin definisjon) fullkommen
  

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
perfekt	perfekt	perfekt	perfekte	perfekte	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Synonymer

• feilfri

Oversettelser

uten feil

afrikaans: perfek af(af) engelsk: perfect en(en) esperanto: perfekta eo(eo) fransk: parfait fr(fr)

interlingua: perfecte ia(ia) spansk: perfecto es(es) svensk: perfekt sv(sv)

---

Svensk

Adjektiv

perfekt

1. perfekt

Etymologi

Fra latin perficere («fullende»)