piano
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
piano n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Musikkinstrument med klavier, der lyden produseres av strenger strukket i et stivt rammeverk, som vibrerer når tangentene i klaviaturet blir spilt på.
[rediger] Etymologi
Forkortelse for pianoforte.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et piano | pianoet | pianoer | pianoene | (Bokmål/Riksmål) |
| et piano | pianoet | piano | pianoa | (Bokmål) |
| eit piano | pianoet | piano | pianoa | (Nynorsk) |
| pianoi | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
