pike
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
pike m og f (Bokmål), c (Riksmål)
- jente
- Vårt første barn ble en pike.
- (foreldet) En kvinnelig hushjelp
- Ring på piken og be henne dekke bordet!
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei pike | pika | piker | pikene | (Bokmål) |
| en pike | piken | piker | pikene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Oversettelser
jente — se jente
Hushjelp
|
|