plass
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
plass m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- (utellelig) område som er stort nok til å romme en person eller en ting
- Du ser vel at det ikke er plass til skapet her.
- sted eller område, uten angivelse av hvor dette stedet konkret er
- Det er en plass bortenfor gågata der de selger brukte tannbørster
- åpent område, gjerne i en by, beregnet på et bestemt formål
- De selger grønnsaker på markedsplassen bak kirken.
- sitteplass, sete man skal/kan sitte på ved arrangement, forestilling og lignende
- Plassen din er der.
- plassering, nummer i en rekke
- Han kom på annenplass i maratonløpet.
- (arbeidsmarkedet) jobb
- Heldig var den som fikk plass på krambua.
- husmannsplass
- Han Sivert overtok plassen oppe i lia etter de som reiste til Amerika.
[rediger] Etymologi
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein plass | plassen | plassar | plassane | (Nynorsk) |
| en plass | plassen | plasser | plassene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Synonymer
- (område stort nok for en ting) rom
- (uspesifisert område) sted
- (sitteplass) sete
- (åpent rom i by) torg/torv
- (jobb) post, stilling
- (husmannsplass) torp
[rediger] Oversettelser
rom
område
byplass — se torg
plassering i konkurranse
jobb — se stilling
plass der husmann bor — se husmannsplass
