plassering
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
plassering
- Det å plassere.
- Plass i rekkefølge.
Grammatikk [rediger]
| Bøying (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
| Eintal | Fleirtal | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubunden | Bunden | Ubunden | Bunden | |
| en plassering | plasseringen | plasseringer | plasseringene | (Bokmål/Riksmål) |
| ei plassering | plasseringa | plasseringer | plasseringene | (Bokmål) |
| ei plassering | plasseringa | plasseringar | plasseringane | (Nynorsk) |
| plasseringi | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
