plyndring

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

plyndring m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
en plyndring plyndringen plyndringer plyndringene (Bokmål/Riksmål)
ei plyndring plyndringa plyndringer plyndringene (Bokmål)
ei plyndring plyndringa plyndringar plyndringane (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer[rediger]

ran