potentat

Norsk

Substantiv

potentat m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. En mektig politisk eller militær leder, monark, hersker.

   Se også: Google potentat (Bøker • Grupper • Akademisk • Nyhetsarkiv)

Etymologi

Fra mellomengelsk potentat, fra gammelfransk, fra senlatin. potentātus («styre, styring, politisk makt»), fra latin potēns («mektig, sterk»), aktivformen av presens partisipp av possum («jeg kan, jeg er i stand til»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein potentat	potentaten	potentatar	potentatane	(Nynorsk)
en potentat	potentaten	potentater	potentatene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

mektig leder

dansk: potentat da(da) c engelsk: potentate en(en) c finsk: potentaatti fi(fi), mahtimies fi(fi) fransk: potentat fr(fr) m, podestat fr(fr) m italiensk: podestà it(it) m, condottiere it(it) m

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) spansk: potentado es(es) m svensk: potentat sv(sv) c tysk: Potentat de(de) m, Potentatin de(de) f