potentat

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

potentat m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. En mektig politisk eller militær leder, monark, hersker.

Etymologi[rediger]

Fra mellomengelsk potentat, fra gammelfransk, fra senlatin. potentātus («styre, styring, politisk makt»), fra latin potēns («mektig, sterk»), aktivformen av presens partisipp av possum («jeg kan, jeg er i stand til»).

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein potentat potentaten potentatar potentatane (nynorsk)
en potentat potentaten potentater potentatene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]