potet
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
potet m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Rotgrønnsak, næringsrik og lett å dyrke, opprinnelig fra det amerikanske kontinent.
[rediger] Bøyning
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein potet | poteten | potetar | potetane | (Nynorsk) |
| en potet | poteten | poteter | potetene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Synonymer
- jordeple (foreldet)
[rediger] Avledede ord
- Sammensetninger
- potetblomst, potetplante, potetåker, potetopptaker, potetferie, potetkjeller
- potetstappe, potetmos, potetlompe, potetgull, potetmel
- potetprest
[rediger] Etymologi
Fra taino batata, søtpotet, via spansk patata. NB: ikke fra det hypotetiske ordet *potatl på nahuatl.