prøve

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

prøve m og f (Bokmål), m og f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. test; prossess hvor kunnskaper og/eller blir testet
    Vi har prøve i matematikk til mandag.
  2. (forskning) utdrag av noe man gjør forsøk med
    Vi så reaksjonen til de ulike saltprøvene.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei prøve prøva prøver prøvene (Bokmål/Nynorsk)
ei prøva prøva prøvor prøvone ()
ein prøve prøven prøvar prøvane (Nynorsk)
en prøve prøven prøver prøvene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

prøve (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. teste

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å prøve prøver prøvde har prøvd  prøv prøvende (Bokmål/Riksmål)
prøver prøvet har prøvet  prøv prøvende (Riksmål)
å prøve prøver prøvde har prøvd/prøvt (Nynorsk)

Oversettelser[rediger]