preposisjon

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

preposisjon m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (grammatikk) Ordklasse som beskriver et forhold til et substantiv i en setning. (lat. preponere)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein preposisjon preposisjonen preposisjonar preposisjonane (Nynorsk)
en preposisjon preposisjonen preposisjoner preposisjonene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Eksempler[rediger]

i, til

Oversettelser[rediger]