prippen

Norsk

Adjektiv

prippen (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. som lett blir støtt, som velger en moralistisk eller estetisk offerrolle, smaksmessig sårbar

   Min tante er meget prippen.

   Hør på den pripne røya.

   Nå framstår du som ganske prippen.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
prippen	prippen	prippent	pripne	pripne	(Bokmål/Riksmål/)
prippen	prippen	prippe/ prippi	pripne	pripne	(Nynorsk)
	prippi		pripne	pripne	(Nynorsk sideform)

Oversettelser

lettstøtt person

dansk: sippet da(da), snerpet en(en) engelsk: prudish en(en), prim en(en) fransk: prude fr(fr), pudibond fr(fr) nederlandsk: preuts nl(nl)

spansk: pudibundo es(es), pudibunda es(es) svensk: pryd sv(sv), sipp sv(sv) tysk: prüde de(de)

Synonym

fisefin, nærtakende, sær, moralistisk, snerpete

Etymologi

Fra nedertysk.