pronomen

Se også: Pronomen

Norsk

Substantiv

pronomen n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Erstatningsord, noe man setter inn i stedet for et substantiv. (lat. grammatica)

Etymologi

pro («i stedet for») + nomen («substantiv»)

Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et pronomen	pronomenet	pronomener	pronomenene	(Bokmål/Riksmål)
et pronomen	pronomenet	pronomen	pronomena	(Bokmål)
eit pronomen	pronomenet	pronomen	pronomena	(Nynorsk)
			pronomeni	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Eksempler

jeg, han, den, man, hvem

Se også: Tillegg:Pronomen_i_norsk

Oversettelser

Oversettelser

dansk: pronomen n (da), stedord n (da) engelsk: pronoun (en) finsk: pronomini (fi) fransk: pronom m (fr)

russisk: местоимение (ru) spansk: pronombre m (es) svensk: pronomen n (sv) tysk: Pronomen n (de), Fürwort de(de) n

Dansk

Substantiv

pronomen

1. (grammatikk) pronomen

Etymologi

pro («i stedet for») + nomen («substantiv»)

Synonym

• stedord

Svensk

Substantiv

pronomen

1. (grammatikk) pronomen