provosere

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

provosere (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. noen til å bli irritert eller sint
  2. forårsake en reaksjon; utløse
    En sprengning kan provosere frem et ras.

Etymologi[rediger]

Av latin provocare: pro- («frem-») + vocare («kalle»).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å provosere provoserer provoserte har provosert provoser (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
provoserende (Bokmål/Riksmål)
provoserande (Nynorsk)

Oversettelser[rediger]