prute
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
prute (bokmål/riksmål/nynorsk)
- gjennom forhandling forsøke å forbedre betingelsene for et kjøp
Etymologi[rediger]
Fra middelnedertysk proten («gjøre innvendinger», «mukke», «skjelle ut»)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å prute, pruta | prutar | pruta | har pruta | prut, prute, pruta | prutande | prutast | (nynorsk)
|
å prute | pruter | pruta | har pruta | prut | prutende | prutes | (bokmål)
|
å prute | pruter | prutet | har prutet | prut | prutende | prutes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
forhandle