rømme

Norsk

Verb

rømme (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. flykte, dra vekk for slippe unna noe

   Fangene har rømt

2. (trans.) evakuere, tømme

   Brannvesenet hjalp til med å rømme bygningen.

Grammatikk

Bøyning (sammentrukket)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å rømme	rømmer	rømte	har rømt	rømm	rømmende	bokmål/riksmål
å rømme	rømmer	rømde	har rømt	rømm	rømmande	nynorsk
å rømme	rømmer	rømte	har rømd	rømm	rømmende	nynorsk sideform

Oversettelser

flykte

Engelsk: escape en(en)

svensk: fly sv(sv) tysk: fliehen de(de)

evakuere, tømme

Engelsk: evacuate en(en)

tysk: räumen de(de)

Norsk

Substantiv

rømme

1. syrnet fløte

Grammatikk

Bøying (hankjønn uten flertall i bokmål)
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
ein rømme	rømmen	rømmar	rømmane	(Nynorsk)
en rømme	rømmen	rømmer	rømmene	(Bokmål)
rømme	rømmen	Telles ikke		bokmål/nynorsk
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

• Engelsk: sour cream en(en)
• Tysk: saure Sahne de(de) f