rase

Norsk

Substantiv

rase m

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein rase	rasen	rasar	rasane	(Nynorsk)
en rase	rasen	raser	rasene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb

rase

1. gi uttrykk for raseri ved høy språkbruk og/eller vold (gjerne mot ting)

   Faren raste over barnas oppførsel.

2. oppføre seg som under (1) - uten å kunne føle raseri

   Stormen raste over Vestlandet.

3. falle, styrte raskt

   Steinene raste ned fjellveggen.

   Bøkene raste ned fra topppen av bokhyllen.

Se også: rasere

Grammatikk

å rase - raser - rasa/raste - har rasa/rast

Avleda ord

• rasende (1), (2)
• raseri (1)
• ras (3)

Synonymer

• herje

Fransk

Uttale

• IPA: /ʁaz/
• SAMPA: /Raz/

Homonymer

• rasent, rases → se raser
• rases → se ras

Adjektiv

rase f

1. hunnkjønn, entall av ras.

Verb

rase

1. Andre person, entall imperativ av raser.
2. Første og tredje person, entall indikativ presens av raser.
3. Første person, entall konjunktiv presens av raser.