refleksiv
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
refleksiv (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tilbakevisende
- Refleksivt verb, som krever det refleksive pronomenet seg
Etymologi[rediger]
Fra middelalderlatin reflexivus, fra latin reflexus, Perfektum partisipp passiv av reflectō («jeg snur meg tilbake», «jeg reflekterer»), fra re- («mot», «igjen») + flectō («jeg snur», «jeg bøyer»).
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| refleksiv | refleksiv | refleksivt | refleksive | refleksive | (bokmål/riksmål/nynorsk) |