regning
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
regning m og f (bokmål), c (riksmål)
- skriftlig beskjed om skyldig beløp, oftest med en spesifikasjon over hvordan beløpet er framkommet
- (utellelig) det å regne (utføre talloperasjoner)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en regning | regningen | regninger | regningene | (bokmål/riksmål) |
regning | regninga | regninger | regningene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
oversikt over skyldig beløp
det å utføre talloperasjoner