rekke
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
rekke m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk sideform), c (Riksmål)
- einingar sortert etter kvarandre i ein dimensjon; rad, liste, linje
- Barna stod på rad og rekke.
- Ei rekke uheldige begivenheter inntraff med kort mellomrom.
- rekkverk på båt
- Vi hang over rekka og mata krabbene.
- (matematikk) Det regnestykket vi får når vi legger sammen alle leddene i en tallfølge.
Andre former [rediger]
- rekkje (Nynorsk)
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei rekke | rekka | rekker | rekkene | (Bokmål/Nynorsk sideform) |
| ei rekka | rekka | rekkor | rekkone | (Nynorsk sideform) |
| en rekke | rekken | rekker | rekkene | (Bokmål/Riksmål) |
| en rekke | rekka | rekker | rekkene | (Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer [rediger]
1. rad
Hyponymer [rediger]
1. kø
Oversettelser [rediger]
einingar sortert etter kvarandre i ein dimensjon
I matematikken, regnestykket vi får når vi legger sammen leddene i en tallfølge
Verb 1 [rediger]
rekke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk sideform)
Andre former [rediger]
- rekkje (Nynorsk)
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å rekke | rekkar | rekka | har rekka | rekke / rekka / rekk | rekkande | (Nynorsk sideform) | |
| å rekke | rekker | rekka | har rekka | rekk | rekkende | (Bokmål) | |
| å rekke | rekker | rekket | har rekket | rekk | rekkende | (Bokmål/Riksmål) | |
Oversettelser [rediger]
Verb 2 [rediger]
rekke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å rekke | rekk | rakk | har rokke /rokki | (Nynorsk) | |||
| rekker | (Nynorsk sideform) | ||||||
| å rekke | rekker | rakk | har rukket | (Bokmål/Riksmål) | |||