renne

Norsk

Substantiv

renne

1. avlangt, utstrakt søkk eller fordyping der noe kan renne

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei renne	renna	renner	rennene	(Bokmål/Nynorsk)
ei renna	renna	rennor	rennone	(Nynorsk sideform)
en renne	rennen	renner	rennene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer

• ål

Verb

renne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) intransitivt

1. å strømme, flyte raskt

   Vannet renner nedoverbakke

Grammatikk

Bøyning (sterk)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å renne	renner	rant	har rent			bokmål
å renne	renn	rann	har runne			nynorsk
			har runni			(Nynorsk)
	renner					nynorsk sideform

Verb

renne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) transitivt

1. å føre noe inn

   Han rente kniven i magen på offeret.

2. å flytte seg raskt avgårde

   Han rente avsted.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å renne	renner	rente	har rent			bokmål
å renne	renner	rende	har rent			nynorsk
		rente	har rend			nynorsk (sideform)

Synonymer

• sive