renommé
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
renommé n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- anseelse, rykte
Etymologi[rediger]
Fra fransk. Egentlig perfektum partisipp av renommer («gi navn på nytt»)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
renommé | renomméet | renomméer | renomméene | (bokmål/riksmål) |
renommé | renomméet | renommé | renomméa | (bokmål/riksmål) |
eit renommé | renomméet | renommé | renomméa | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
anseelse